Markus 15:1-39

Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham. Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg. Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg. Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de ba om. Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden. Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide. Men Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri? For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham. Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri. Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge? De ropte igjen: Korsfest ham! Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? - Men de ropte enda høyere: Korsfest ham! Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, ga han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes. Soldatene førte ham da bort, inn i gården - det er borgen - og kalte sammen hele vaktstyrken. Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham. Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham. Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors. Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få. Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset! På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Noen av dem som sto der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elia! En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned! Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!