Matteus 8:18-34

Da Jesus så mye folk omkring seg, bød han disiplene å fare med ham over til den andre siden av sjøen. Da kom en skriftlærd til ham og sa: Mester, jeg vil følge deg hvor du så går! Jesus sier til ham: Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. Men en annen, en av disiplene hans, sa til ham: Herre, la meg først få gå bort og begrave min far. Men Jesus sa til ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde. Så gikk han i båten, og disiplene fulgte ham. Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under! Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. Mennene undret seg og sa: Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham? Da han var kommet over til den andre siden, til Gadarener-landet*, kom to besatte mot ham fra gravene. De var meget ville, så ingen kunne komme forbi på den veien. Og se, de skrek ut: Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden? Nå gikk det en stor svineflokk og beitet et godt stykke fra dem. Og de onde åndene bønnfalt ham og sa: Dersom du driver oss ut, så send oss inn i svineflokken! Han sa til dem: Gå! Og de for ut av mennene og inn i svinene. Og se, hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen, og de omkom i vannet. Men gjeterne tok flukten og dro inn til byen. Der fortalte de alt sammen, og hva som var hendt med de besatte. Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra bygdene deres.