Lukas 22:1-30

Lukas 22:1-30 NB

Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske. Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket. Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv. Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem. Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger. Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede. Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet. De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand? Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn. Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand. De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.