Josva 10:1-15

Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann, og at han hadde gjort det samme med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og kongen der. Han fikk også høre at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og bodde midt iblant dem. Da ble de meget redde, for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, større enn Ai, og alle mennene der var tapre stridsmenn. Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon, og sa: Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon! For de har sluttet fred med Josva og Israels barn. De fem amorittkongene, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, slo seg da sammen og dro opp med alle hærene sine. De slo leir ved Gibeon og førte krig mot byen. Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: Slå ikke hånden av dine tjenere! Kom opp til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har slått seg sammen mot oss. Så dro Josva opp fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine tapre stridsmenn. Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender, og ikke én av dem skal kunne stå seg mot deg. Josva kom brått over dem. Han brøt opp fra Gilgal og marsjerte hele natten. Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon. Siden forfulgte han dem på veien opp til Bet-Horon og hogg dem ned, helt til Aseka og Makkeda. Mens de nå flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de døde. De som ble drept ved haglsteinene, var flere enn de Israels barn slo i hjel med sverdet. På denne dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren. Han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! Og solen sto stille, og månen ble stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Står det ikke skrevet så i «Den rettskafnes bok»: - Solen ble stående midt på himmelen og drøyde nesten en hel dag, før den gikk ned. Aldri har det vært noen dag som denne, verken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst. For Herren stred for Israel. Så vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.