Hør på meg, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste.
Min hånd har grunnfestet jorden, og min høyre hånd har utspent himmelen. Jeg kaller på dem, da står de der begge. Samle dere alle sammen og hør: Hvem iblant dem har forkynt dette? - Han som Herren elsker*, skal fullbyrde hans vilje mot Babel og vise hans makt mot kaldeerne. Jeg, jeg har talt. Jeg har også kalt ham, jeg har latt ham komme, og han har lykke på sin ferd. Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen av har jeg ikke talt i det skjulte. Fra den tid det kom, var jeg der. Og nå har Herren Herren sendt meg og sin Ånd.
Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den veien du skal gå. Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger. Da skulle din ætt bli som sanden, og din etterslekt som sandkornene. Dens navn skulle ikke utryddes og ikke bli utslettet for mitt åsyn. Dra ut av Babel, flykt fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbre det helt til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob!
De lider ingen tørst. Gjennom ørkenen fører han dem, vann av klippen lar han renne for dem. Han kløver klippen, og det flyter vann. Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.