2 Mosebok 2:11-22

På den tiden da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre, og han så deres slit og slep. Han fikk da se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. Moses vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Da slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden. Neste dag gikk han igjen ut. Han så da to hebraiske menn som holdt på å slåss. Da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? Mannen svarte: Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå meg i hjel, slik som du slo egypteren i hjel? Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. Da farao fikk høre om dette, prøvde han å få drept Moses. Men Moses flyktet for farao. Han slo seg ned i landet Midian og bodde der ved en brønn. Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe. Da kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses sto opp og hjalp dem og vannet småfeet deres. Da de kom hjem til sin far Re’uel, sa han: Hvorfor kommer dere så tidlig i dag? De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjeterne. Han øste også vann for oss og vannet småfeet. Da sa han til døtrene sine: Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat. Moses samtykket i å bli hos mannen, og han lot Moses få sin datter Sippora til kone. Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersjom*, for - sa han - jeg er blitt en gjest i et fremmed land.