Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer dere å holde, for at dere må leve og gå inn i det landet som Herren, deres fedres Gud, gir dere, og ta det i eie. Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byr dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere. Dere har med egne øyne sett hva Herren gjorde ved Ba’al-Peor. For Herren din Gud utryddet hver mann blant dere som holdt seg til Ba’al-Peor. Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, dere lever alle den dag i dag. Se, jeg har lært dere lover og bud, slik som Herren min Gud bød meg, for at dere skal gjøre etter dem i det landet dere drar inn i og skal ta i eie. Så skal dere da ta vare på dem og holde dem, da vil andre folkeslag se for en visdom og forstand dere har. For når de får høre om alle disse lovene, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folket. For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er så nær dem som Herren vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham? Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for dere i dag? Vokt deg bare og ta deg vel i akt så du ikke glemmer det dine øyne har sett. La det ikke gå deg av minne alle ditt livs dager, men gjør det kjent for dine barn og barnebarn, det som skjedde den dagen da du sto for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall folket sammen for meg, for at jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem. Da kom dere nær til og sto nedenfor fjellet, mens fjellet sto i lys lue like til himmelen. Der var mørke og skyer og skodde. Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men noen skikkelse så dere ikke. Dere hørte bare en røst. Og han forkynte dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti ord. Han skrev dem på to steintavler.