Apostlenes gjerninger 9:23-43

Apostlenes gjerninger 9:23-43 NB

Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham. Men Saulus fikk kjennskap til planen deres. De holdt også vakt ved byportene dag og natt, for å få slått ham i hjel. Men disiplene tok ham om natten og fikk ham ut gjennom muren ved å fire ham ned i en kurv. Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham, for de trodde ikke at han var en disippel. Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han i Damaskus hadde talt i Jesu navn. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn. Han talte med de gresktalende jødene og lå i ordskifte med dem. Men de prøvde å drepe ham. Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea, og sendte ham derfra til Tarsus. Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. Mens nå Peter dro omkring fra sted til sted, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod. Der fant han en mann som hette Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs fordi han var lam. Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks sto han opp. Og de så ham, alle som bodde i Lod og Saron. Og de omvendte seg til Herren. I Jaffa var det en kvinne som var disippel. Hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser. Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. Da Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Kom hit til oss uten å nøle! Peter sto da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene sto gråtende rundt ham. De viste ham kapper og ytterkapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren. Deretter ble han mange dager i Jaffa, hos en mann som hette Simon og var garver.