Apostlenes gjerninger 11:19-30

De som var spredt på grunn av den trengselen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke Ordet til andre enn jøder. Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus. Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren. Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren. For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren. Han dro så til Tarsus for å oppsøke Saulus. Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius*. Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea. Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.