Første Mosebok 15-ын алдартай Библийн эшлэлүүд

Хуваалцах

Etter dette fikk Abram et syn, og Gud sa til ham: «Frykt ikke, Abram! Jeg er beskytteren din, Jeg skal gi deg stor lønn.» Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Jeg har jo ikke barn, og det blir slektningen min Elieser fra Damaskus som arver meg.» Dette sa Abram to ganger. Men Gud svarte: «Han skal ikke arve deg, du skal selv få barn som skal arve deg.» Så tok Gud Abram med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem! Slik skal slekten din bli.» Abram trodde på Herren, og derfor ble han regnet som skyldfri.

Etter dette fikk Abram et syn, og Gud sa til ham: «Frykt ikke, Abram! Jeg er beskytteren din, Jeg skal gi deg stor lønn.» Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Jeg har jo ikke barn, og det blir slektningen min Elieser fra Damaskus som arver meg.» Dette sa Abram to ganger. Men Gud svarte: «Han skal ikke arve deg, du skal selv få barn som skal arve deg.» Så tok Gud Abram med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem! Slik skal slekten din bli.» Abram trodde på Herren, og derfor ble han regnet som skyldfri.

Etter dette fikk Abram et syn, og Gud sa til ham: «Frykt ikke, Abram! Jeg er beskytteren din, Jeg skal gi deg stor lønn.» Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Jeg har jo ikke barn, og det blir slektningen min Elieser fra Damaskus som arver meg.» Dette sa Abram to ganger. Men Gud svarte: «Han skal ikke arve deg, du skal selv få barn som skal arve deg.» Så tok Gud Abram med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem! Slik skal slekten din bli.» Abram trodde på Herren, og derfor ble han regnet som skyldfri.

Etter dette fikk Abram et syn, og Gud sa til ham: «Frykt ikke, Abram! Jeg er beskytteren din, Jeg skal gi deg stor lønn.» Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Jeg har jo ikke barn, og det blir slektningen min Elieser fra Damaskus som arver meg.» Dette sa Abram to ganger. Men Gud svarte: «Han skal ikke arve deg, du skal selv få barn som skal arve deg.» Så tok Gud Abram med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem! Slik skal slekten din bli.» Abram trodde på Herren, og derfor ble han regnet som skyldfri.

Da sa Gud til Abram: «Dette skal du vite, og dette er sikkert, at de generasjonene i din slekt som kommer etter deg, skal oppleve å være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal være slaver for folket der, og de kommer til å bli plaget og undertrykket i 400 år. Jeg skal dømme det folket de skal være slaver for. Etterpå skal de dra ut med store rikdommer. Men du, du skal leve i fred til du blir gammel og dør og reiser til dem som døde før deg. Fire generasjoner etter deg skal de vende tilbake hit. Amorittene har enda mer ondskap de skal gjøre, før det skjer.»

Etter dette fikk Abram et syn, og Gud sa til ham: «Frykt ikke, Abram! Jeg er beskytteren din, Jeg skal gi deg stor lønn.» Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Jeg har jo ikke barn, og det blir slektningen min Elieser fra Damaskus som arver meg.» Dette sa Abram to ganger. Men Gud svarte: «Han skal ikke arve deg, du skal selv få barn som skal arve deg.» Så tok Gud Abram med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem! Slik skal slekten din bli.» Abram trodde på Herren, og derfor ble han regnet som skyldfri.

Da solen gikk ned og det ble mørkt, fikk Abram se en rykende ovn og en brennende fakkel som fór fram mellom stykkene av offerdyrene. Denne dagen ga Herren et løfte til Abram: «Vi gjør en bindene avtale: Jeg gir din slekt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat, kenittenes, kenisittenes, kadmonittenes, hetittenes, farisittenes, refaittenes, amorittenes, kanaaneernes, girgasjittenes og jebusittenes land.»

Da sa Gud til Abram: «Dette skal du vite, og dette er sikkert, at de generasjonene i din slekt som kommer etter deg, skal oppleve å være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal være slaver for folket der, og de kommer til å bli plaget og undertrykket i 400 år. Jeg skal dømme det folket de skal være slaver for. Etterpå skal de dra ut med store rikdommer. Men du, du skal leve i fred til du blir gammel og dør og reiser til dem som døde før deg. Fire generasjoner etter deg skal de vende tilbake hit. Amorittene har enda mer ondskap de skal gjøre, før det skjer.»