Johannes’ evangelium 12
12
Jesus i Betania
1-2Seks dager før påskehøytiden skulle begynne, kom Jesus på besøk til vennene sine i Betania. De lagde et festmåltid for Ham, og Marta vartet opp, mens Lasarus, han som hadde vært død, og som Jesus hadde vekket opp fra døden, var en av dem som satt til bords sammen med Ham.
3-6Ved dette besøket tok Maria fram en eksklusiv, velduftende nardusolje. Hun helte den over føttene til Jesus, og deretter tørket hun føttene Hans med sitt eget hår. Huset ble fylt av duften fra oljen. Men en av Jesu disipler ble opprørt over denne handlingen. Det var Judas Iskariot, sønn av Simon, han som senere skulle forråde Jesus. Han sa: «Hvordan kan hun sløse slik? Denne kostbare salveoljen er jo verd nesten like mye som en arbeiders årslønn! Hvorfor solgte hun det ikke i stedet, så kunne pengene heller vært gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han hadde ansvar for pengekassen deres. Han var en tyv, og han forsynte seg stadig av pengene som ble lagt i felleskassen.
7-8Men Jesus sa: «Ikke kritiser henne! La henne være i fred! Hun har tatt vare på denne oljen, slik at hun kunne forberede kroppen Min for begravelsen.
Det vil alltids være fattige som dere kan hjelpe, men Meg har dere ikke alltid iblant dere.»
9-11Mange av jødene hadde fått høre om det mektige underet som Jesus hadde gjort med Lasarus. Nå visste de at Jesus var i nærheten. Derfor gikk de nå ut for å treffe Jesus, men også for å se mannen som var blitt vekket opp fra døden. Det førte til at mange av dem begynte å tro at Jesus var Guds Sønn. Derfor ble øversteprestene enige om at de skulle prøve å få Lasarus drept, ettersom flere og flere tok avstand fra lederne og begynte å tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12-13Dagen etter var mange mennesker på vei inn mot Jerusalem, for nå nærmet det seg påskehøytiden. Da folk hørte at Jesus også var på vei til Jerusalem, tok de grener av palmetrærne og gikk ut for å møte Ham. Mens de gikk ropte de: «Hosianna! Velsignet være Ham som kommer i Herrens navn! Gi ære til Ham som er Israels Konge!»
14-15Jesus på sin side hadde funnet seg et ungt esel. Han satte seg opp på det, og slik ble det som var forutsagt i Skriftene oppfylt: «Vær ikke redd, Israels folk. Se, Kongen din kommer ridende til deg på et eselføll.»
16-19Disiplene forsto ikke hvorfor Jesus gjorde dette på denne måten. Men etter at Jesus var død og oppstått, forstod de at dette var forutsagt om Ham i Skriftene. Alle som hadde vært vitne til at Jesus hadde vekket Lasarus fra døden, fortalte overalt om dette mektige miraklet. Derfor strømmet menneskene til for å møte Jesus. Fariseerne sa da til hverandre: «Det er ingen ting vi kan gjøre! Alle følger jo etter Ham!»
Jesus forutsier sin død
20-22Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og spurte ham om de kunne få treffe Jesus.
Filip fortalte dette til Andreas, og sammen gikk de til Jesus med forespørselen.
23-24Men Jesus svarte dem: «Nå er tiden inne da Jeg, Menneskesønnen, skal gi Mitt liv. For dere skjønner at dersom ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, så blir det bare med det ene kornet. Men hvis kornet legges i jorden og dør, så vil det gi liv til mange nye korn.
25-26 Slik er det også for oss mennesker. Den som elsker seg selv og er egoistisk, skal miste livets egentlige mening. Men den som ikke er selvsentrert, men som er villig til å miste sitt liv, skal finne livet og få et evig liv. De som sier at de vil være Mine tjenere, må være villige til å følge i Mine fotspor. Der Jeg er, må også de være. De som tjener Meg, skal få ros av Gud, Min Far.
27-28 Jeg er fylt av angst, for Jeg vet hva som venter Meg. Hva skal Jeg si? Skal Jeg be Min Far om å redde Meg ut av dette? Nei, for det er jo derfor Jeg er kommet – for å gjennomføre dette. Kjære Far, Jeg ber om at alle skal få se hvor herlig Du er. La dem se kraften i Ditt navn!
Da hørte de en stemme fra Himmelen, som sa: «Jeg har vist kraften og herligheten i Mitt navn, og Jeg vil gjøre det igjen!»
29-30Noen av dem som hørte dette, trodde at det hadde tordnet, men andre sa: «Nei, det var en engel som snakket til Ham.» Jesus sa til dem: «Det var for deres skyld at Gud lot dere høre denne stemmen – det var ikke for Min skyld.
31-33 Nå er tiden kommet da denne verden skal dømmes. Denne verdens onde hersker overvinnes. For når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.» Slik fikk Han fortalt at Han skulle dø ved å bli løftet opp på et kors.
34-36Dette gjorde folket forvirret, og de spurte Ham: «Vi har lært fra Skriftene at Kristus skal leve evig. Hvis Du er Menneskesønnen, hvorfor må du da dø? Hvem er da Menneskesønnen? Er det ikke Deg? Jesus svarte: «Jo, det er Meg, og Jeg skal være hos dere en liten stund til. Gå inn i Mitt lys mens dere ennå kan, så ikke mørket skal overvinne dere. Den som vandrer i mørket, kan ikke vite hvor han går. Stol på lyset mens dere ennå kan, så vil dere bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk Han bort og skjulte seg for dem.
De kunne ikke tro!
37-41Men selv om Jesus hadde gjort så mange tegn rett foran øynene på dem, var det fortsatt mange som ikke trodde at Han var sendt av Gud. Det ble slik profeten Jesaja hadde sagt da han skrev: «Hvem trodde det budskapet vi hørte? For hvem åpenbarte Herren sine gjerninger? Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, og når dere ser, skal dere se, men ikke få innsikt. For dette folket har sløve hjerter. Ørene deres har vanskelig for å høre, og de nekter å se det de ser. De vil ikke se, de vil ikke høre, og de vil ikke forstå med hjertet, for da hadde de måttet la Meg slippe til i livet sitt, så Jeg kunne fått gjøre dem friske.» Jesaja hadde selv fått en åpenbaringom dette. Han hadde selv fått se hvor herlig og mektig Gud er, og derfor fortalte han det videre.
Den som tror
42-43Likevel var det mange, selv blant de religiøse lederne, som trodde på Ham. Men de turte ikke å si det høyt, på grunn av fariseerne, for da kunne de bli kastet ut av synagogen. For dem var det viktigere å bli godtatt av mennesker enn å bli godtatt av Gud.
44-46Men Jesus ropte ut: «Den som velger å tro på Meg, tror ikke bare på Meg, men på Ham som har sendt Meg. Den som ser Meg, ser samtidig Gud, som har sendt Meg.
Jeg er kommet til jorden som et lys, for at alle de som tror på Meg, skal slippe å leve i mørket.
47-50 Den som hører hva Jeg sier og likevel ikke tror på Meg, trenger ikke være redd for at Jeg skal dømme ham. For Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å redde verden. Men de som nekter å tro på Meg og det Jeg har forkynt, vil til slutt bli dømt av Guds Ord. For ingenting av det Jeg har sagt, har Jeg funnet på selv. Gud, Han som har sendt Meg, har selv gitt Meg beskjed om hva Jeg skulle si til dere. Guds egne Ord gir evig liv. Derfor har Jeg gitt dere Hans Ord.»
Valið núna:
Johannes’ evangelium 12: BGO_Hver
Áherslumerki
Deildu
Afrita
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.