Adnodau Beiblaidd Poblogaidd o 1. Mosebok 3

Rhanna

Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.

Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og ¬hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den ¬i hælen.»

Til kvinnen sa han: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.»

Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake ¬til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.»

Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld ¬være forbannet. Med møye skal du nære deg ¬av den alle dine levedager.

Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?»

Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever.