Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkLUK">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="LUK.24">
 <div class="label">24</div><div class="s">Jesus st&#229;r opp fra graven</div><div class="p"> 1Men p&#229; den f&#248;rste dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. #Matt 28:1 ff. Mark 16:1 ff. Joh 20:1 ff. 2Men de fant steinen rullet fra graven. 3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. 4Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende kl&#230;r. #2:9. Joh 20:12. Apg 1:10. 12:7. 5Kvinnene ble forferdet og b&#248;yde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor s&#248;ker dere den levende blant de d&#248;de? 6Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han enn&#229; var i Galilea, 7da han sa: Menneskes&#248;nnen m&#229; overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og st&#229; opp p&#229; den tredje dagen. #9:22,44. 18:31-33. 8Da mintes de hans ord.#Matt 20:18-19. 9Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. 10Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. #8:2,3. Matt 27:56. Mark 6:30. 11Og apostlene syntes dette var l&#248;st snakk, og de trodde dem ikke. #1Mos 45:26. Mark 16:11. 12Men Peter sto opp og l&#248;p til graven. Da han b&#248;yde seg ned, s&#229; han bare linkl&#230;rne. Han gikk s&#229; hjem, og undret seg over det som var skjedd. #Joh 20:3-6.#</div><div class="s">To disipler p&#229; vei til Emmaus</div><div class="p"> 13Og se, to av dem var samme dag p&#229; vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. </div><div class="p"> 14Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. 15Og det skjedde, mens de samtalte og dr&#248;ftet dette, kom Jesus selv n&#230;r til dem og slo f&#248;lge med dem. 16Men &#248;ynene deres ble holdt igjen, s&#229; de ikke kjente ham. #Joh 21:4. 17Han sa til dem: Hva er det dere g&#229;r og samtaler om p&#229; veien? De sto da stille og s&#229; bedr&#248;vet opp. 18Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? 19Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket - #Matt 21:11. Mark 1:24. Apg 2:22. 20og hvordan v&#229;re yppersteprester og r&#229;dsherrer overga ham til d&#248;dsdom og korsfestet ham. 21Men vi h&#229;pet at han var den som skulle forl&#248;se Israel. Og n&#229; er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. #1:68. 2:38. 18:33. Apg 1:6. 22Men s&#229; har ogs&#229; noen av v&#229;re kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, #Matt 28:8. Mark 16:10. Joh 20:18. 23men de fant ikke hans legeme. S&#229; kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham s&#229; de ikke. 25Da sa han til dem: S&#229; uforstandige dere er, og s&#229; trege i hjertet til &#229; tro alt det som profetene har talt! 26M&#229;tte ikke Messias lide dette og s&#229; g&#229; inn til sin herlighet? #Jes 50:6. 53:11,12. Apg 17:3. Heb 2:10. 12:2. 1Pet 1:11. 27Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. #1Mos 3:15. 12:3. 5Mos 18:15. Sal 16:9 ff.#Jes 52:13-15. 53:1-12. Dan 9:24 ff. Apg 17:3. 1Pet 1:11. 28Da de n&#230;rmet seg landsbyen som de var p&#229; vei til, lot han som om han ville g&#229; videre. 29Men de n&#248;dde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for &#229; bli hos dem. 30Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han br&#248;det, ba velsignelsesb&#248;nnen* og br&#248;t det og ga dem. #22:19. *Se Matt 14:19. 31Da ble &#248;ynene deres &#229;pnet, og de kjente ham. S&#229; ble han usynlig for dem. 32Og de sa til hverandre: Brant ikke v&#229;rt hjerte i oss da han talte til oss p&#229; veien og &#229;pnet Skriftene for oss! 33Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. 34Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! #1Kor 15:4,5. 35De to fortalte da hva som hadde hendt p&#229; veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han br&#248;t br&#248;det. </div><div class="s">Jesus &#229;penbarer seg for apostlene og andre disipler</div><div class="p"> 36Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred v&#230;re med dere! </div><div class="p"> 37Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en &#229;nd de s&#229;. #Matt 14:26. Mark 6:49. 38Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? 39Se mine hender og mine f&#248;tter, at det er meg selv! R&#248;r ved meg og se! For en &#229;nd har ikke kj&#248;tt og ben, slik dere ser at jeg har. #Joh 20:20,27. 40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine f&#248;tter. 41Men da de enn&#229; ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe &#229; spise her? #Joh 21:5,10. 42De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. 43Og han tok det og spiste det mens de s&#229; p&#229;. #Apg 10:41. 44S&#229; sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg enn&#229; var hos dere, at alt det m&#229;tte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. #v.6, 27. 5Mos 18:15. Sal 22:1 ff. Jes 53:1 ff. 45Da &#229;pnet han deres forstand, s&#229; de kunne forst&#229; Skriftene. #Joh 20:9. 12:16. 1Joh 5:20. 46Og han sa til dem: S&#229; st&#229;r skrevet, at Messias m&#229;tte lide og st&#229; opp fra de d&#248;de den tredje dagen, #v.26. 9:22.#Jes 53:1 ff. Hos 6:2. Jon 2:1,11. Matt 12:40. 47og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. #Jes 2:3. Apg 1:8. 2:38. 10:43. 13:38. 48Dere er vitner om dette. #Joh 15:27. Apg 1:8. 2:32. 49Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det h&#248;ye. #Joel 3:1 ff.#Joh 14:16,26. 15:26. 16:7. Apg 1:4. 2:1 ff.</div><div class="s">Jesus blir tatt opp til himmelen</div><div class="p"> 50Han f&#248;rte dem ut imot Betania, og han l&#248;ftet sine hender og velsignet dem. #Apg 1:9 ff.</div><div class="p"> 51Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. #Mark 16:19. Apg 1:9. 52Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. #Joh 14:28. 16:22. Apg 1:12. 53Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud. #Apg 2:46. 3:1. 5:42. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. Men de fant steinen rullet fra graven. Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen. Da mintes de hans ord. Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd.

Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem.
Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem. Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp. Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket - og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke. Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.

استمع إلى Lukas 24